Børsbrevet #5: DNB Nuclear Energy – en løsning på energikrisen⚡️

Utviklingen siden Børsbrevets fjerde utgave har vært positiv for våre faste indekser. Oppgangen har tiltrådd her til lands hvor vi ser en økning på +4,34%. Totalt kan Oslo børs vise til en avkastning på nærmere 90% de siste fem årene. Begge indeksene i USA har også hatt en nevneverdig oppgang siden sist. Vi var vitne til det som lignet på starten av en korreksjon i starten av uke 21, denne ble riktignok dempet etter at NVIDIA slapp sin kvartalsrapport onsdag kveld. Rapporten slo forventningene og markedet har er tilbake i en euforilignende tilstand. Vi må også nevne at statsobligasjonene til USA (30 år), virkelig har fått et oppsving siden sist brev. Frykt for økt inflasjon og kommende rentehopp i USA er blant primærdriverne til denne oppgangen. Til sammenligning ligger Federal Funds rate rundt 3,62% i skrivende stund. Sist obligasjonen ble lå på denne prosenten var oktober 2023, og juli 2007 før der igjen.

🌍Utviklingen i verden

Resultatsesongen nærmer seg slutten for denne gang. Samlet sett ser vi mange selskap som slår forventningene sine, spesielt i USA. Her i Norge har det vært blandede drops hvor blant annet Orkla falt -5,94% en skuffende kvartalsrapport. Oljeprisen har vært volatil siden sist brev, hvor toppen har vært nær $115 og bunnen $102. Dette drives fortsatt av de mange signaler man får fra Midtøsten, hvor USA og Iran tidvis forsøker å komme til en avtale. Temaet for denne uken har vært hvor Irans uran-beholdning skal – skal den til USA? Skal Iran beholde den? Det er spørsmålene som tilsynelatende stopper en fredsavtale på nåværende tidspunkt. Dette får naturligvis følger her til lands, hvor Norse Atlantic meldte om et tap på 23,9 millioner dollar før skatt i første kvartal. Selskapet sitter nå igjen med 4,9 millioner dollar i kontanter og har hyret inn JP Morgan for å se på et eventuelt salg, fusjon eller partnerskap.

🔍Ukens fond: DNB Nuclear Energy

Ukens fond er DNB Nuclear Energy. Det UCITS-registrerte fondet er relativt nytt og kommer sammen med en rekke nye bransjefond som DNB tilbyr. Fondet ble hadde sin oppstart i slutten av desember 2024.

🏎️Strategi

DNB Nuclear Energy (heretter forkortet til «NE») er et passivt forvaltet aksjefond som investerer i aksjer rettet mot kjernekraft segmentet. Dette segmentet er nokså bredt og omfatter alt fra direkte utvinning av Uran, bygging av selve installasjonene, distribusjon av kraft til ulike material som trengs i produksjonen. Dette gjør at fondet har en bred sektoreksponering.

Ifølge fondets produktblad etterstreber fondet å investere i de verdipapirene som referanseindeksen er sammensatt av, og med samme vekt. Fondet ønsker å være et speilbilde av referanseindeksen dem benytter seg av. I tillegg til dette har fondet mulighet og ønske om å investere i derivater og finansielle instrumenter som «effektiviserer porteføljeforvaltningen».

Referanseindeksen de benytter seg av for fondet erMSCI Nuclear and Uranium Custom index.Vi kan notere oss at dette er en «Custom index». Går vi nærmere i hva dette vil si, finner vi gjennom MSCIs egne nettsider at indeksen er spesiallaget forDNB Asset Managementog lyder som følge:

I praksis vil dette si at DNB NE investerer i selskaper som representerer indeksen utarbeidet av MSCI. Ettersom man ikke kan handle referanseindeksen virker DNB NE som et naturlig alternativ

(Reklame)

Trade on real-world events you already follow, from elections and inflation to sports, tech, and more. Choose “Yes” or “No” based on what you think will happen and see how your prediction plays out.

Pick your market and start trading what’s next.

Trade $25, Get Up to $500

_{Bonus credit varies from $15 to $500. Terms apply.}

⚛️Hva er et kjernekraftverk?

Et kjernekraftverk er et industrianlegg som benytter seg av kjerneenergi til å danne energi. Kjernekraft er ikke fornybar energi, men den er fri for utslipp av CO2 – noe som gjør det til et miljøvennlig alternativ.

I praksis er det fire «avdelinger» i kraftverket som danner energi.

Spalting: Inne i reaktoren blir uranatomer (oftest uran-235) bombardert med nøytroner. Dette gjør at atomkjernene spaltes, samtidig som det starter en kjedereaksjon som spalter av flere atomer.

Varmeutvikling: Når atomkjernene splittes, frigjøres enorme mengder varmeenergi. Alternativer til dette har tidligere vært å brenne kull, olje eller gass.

Damp og turbin: Varmen som dannes fra spaltingen av atomene brukes til å koke vann slik at det blir damp. Denne dampen driver en stor turbin.

Strømproduksjon: Denne turbinen er koblet til en generator som omdanner bevegelsesenergien til elektrisk strøm.

Fordelene ved et slikt kjernekraftverk er at det produserer store mengder med stabil og pålitelig strøm uavhengig av vær og vind. Ulempene ved kjernekraft er at det produseres radioaktivt avfall som krever lang og sikker lagring. I tillegg til dette er det strenge rutinger og sikkerhetskrav for å drifte et slikt anlegg.

Uranutvinning

Et typisk kjernekraftverk på 1000 MW trenger normalt 25 til 30 tonn anriket uran i året. Nøkkelordet her er «anriket», for å få denne mengden anriket uran kreves det nærmere utvinning av 200 tonn naturlig uran fra gruver. Dette tilsvarer en mengde på 3-5% isotopen Uran-235, i motsetning til våpenutvikling som krever 80% anrikning (Kjernevåpen).

Selve utvinningen foregår i land med mye gruvevirksomhet, dette er land som Kasakhstan, Canada, Australia og andre land som Namibia, Usbekistan, Russland og Niger.

I Norge har man faktisk drivverdige uranforekomster i Telemark, uten at det drives utvinning av dette i Norge i dag.

Prisen av uran har typisk sett vært svært høy det siste året hvor spotprisen har sentrert seg rundt 85$. Denne økningen forekommer av økt global interesse for uran, hovedsakelig til kjernekraft og energiforsyningen rettet mot datasentre. I tillegg til sanksjoner mot Russisk uran som har bidratt til høyere priser.

Selv om prisene er historisk på et høyt nivå i dag, er energitettheten til uran av den natur at kiloprisen ikke blir uforholdsmessig dyr.

Politikk og juridiske restriksjoner

Et kjernekraftverk er et politisk tema som i nærmest alle land vil kreve konsesjon og tillatelse til drift. Mange land vil også søke statlig styring av disse kraftverkene ettersom de tilbyr energi.

Her i Norge er det store politiske og juridiske hindringer for kjernekraft den dag i dag. Utgangspunktet er at man mangler et helhetlig lovverk, regulatoriske organer, og økonomien anses som for utfordrende. Nylig besluttet kjernekraftutvalget å utsette storskala utbygging av kjernekraft i Norge, da de anslår at det vil være ulønnsomt og kreve lang tid. Det har imidlertid blitt sådd tvil om motivene til enkeltpersoner i dette utvalget hadde for å komme til denne beslutningen.

I Europa er Frankrike, Finland og Tsjekkia blant de mest positive til kjernekraft. Globalt dominerer USA, Kina og Russland både i drift og utbygging av ny kapasitet. I Frankrike dekker kjernekraft allerede omtrent 70% av landets totale energiforbruk. I Sverige har man i dag ti operative reaktorer som står for en betydelig del av kraftproduksjonen i tillegg til politisk enighet om videre satsning. Storbritannia er også i gang med å bygge ut ny kapasitet for å nå sine klimamål.

Tyskland i motsetning en strengt avviklende holdning til kjernekraft og stengte sine tre siste atomkraftverk i april 2023. Landet har imidlertid sett mot fornybar energi. 

I praksis er kjernekraftverk tilnærmet 100% avhengig av politisk vilje og jurisdiksjon. Næringen krever enorme kapitalinvesteringer og er under streng sikkerhetskontroll. Mange kjernekraftverk vil derfor være styrt av regulatoriske rammeverk og statlige subsidier. Man kan bryte dette ned til konsesjoner, godkjenninger, finansiering, subsidier, avfallshåndtering av radioaktivt avfall, geopolitikk og sikkerhet.

📈Portefølje og resultat

Fondet består i dag av ca. 25 selskaper. Fondets posisjoner er jevnt vektet fra minste til største investering. Fondets største posisjoner består av GE Vernova (5,73%), Entergy (5,68%), Cameco (5,19%) og BHP Group Limited (4,99%). Vi finner ikke noen informasjon om hvilke derivater eller hvilke typer derivater fondet benytter seg av. Det vi imidlertid vet gjennom fondets produktblad er at de ikke benytter seg av noen form for valutasikring imot posisjonene sine. Det er også vanskelig å se for seg at de har valgt å benytte seg av belånte posisjoner i enkeltstående aksjer. Derfor er det nærliggende å tenke seg at derivatene det er snakk om enten er «Put» eller «Call»-opsjoner – men dette vet vi ikke for sikkert.

Grunnet fondets spesialiserte referanseindeks, vil jeg benytte meg av VanEck Uranium and Nuclear Tehcnologies UCITS ETF (Gul og heretter omtalt som VanEck) til å vurdere DNB NEs utvikling. De siste tre månedene har vært preget av en nedgang for både VanEck og DNB NE. Det har ikke vært noen regulatoriske grunner til dette, snarere tvert imot - hvor blant annet Trump-administrasjonen har vært støttende i sin politikk angående kjernekraft og unngått tariffer på dette. Uranprisens stagnering rundt 84/85 dollar bidrar til spekulasjon og en sekundær tilbudsside. Den generelle risiko-appetitten har vært fallende de siste månedene, dette skyldes bant annet fortsatt krigen i Iran, statsobligasjoner som når tall vi ikke har sett siden finanskrisen og mer. Aksjer innenfor dette segmentet har også vært svært gode investeringer de siste årene, noe som har gjort sektoren moden for en korreksjon.

Utviklingen året så langt er positivt, men det kun med +1,46% for DNB NE og +3,78% for VanEck. Årets utvikling viser tegn til stagnasjon innenfor sektoren, VanEck har imidlertid trukket det lengste strået og var på toppen +23,39% i slutten av januar. VanEck består av en mer konsentrert portefølje sentrert rundt Industri + Olje og Gass, noe som har bidratt til denne meravkastningen sammenlignet med DNB NE. VanEck og DNB NE har flere av de samme selskapene i porteføljen sin, men ulikt vektet. Dette bidrar til denne forskjellen i avkastningen vi har sett så langt i år.

Sammenligner vi den maksimale utviklingen til DNB NE og VanEck i samme tidsperiode (fra 16. des 24) ser vi en markant forskjell i volatilitet. DNB NE gir en nokså stabil avkastning uten skarpe endringer verken på opp- eller nedside, VanEck representerer et mer volatilt bilde hvor endringene kan være skarpe og store. Nedsiden VanEck opplevde i slutten av mars 2025 (Trumps tariffer) var på -27,57%, DNB NE hadde «kun» en nedgang på -9,65% i samme tidsrom. Dette ser vi også motsatt hvor oppsiden til VanEck tidvis har vært betydelig høyere enn DNB NE. Totalt kan DNB NE vise til en avkastning på +33,60%, hvor VanEck kan vise til +59,53% i samme periode.

🃏Risikoprofil og kostnad

Fondets produktblad sier at fondet passer for deg med en investeringshorisont på 5 år, noe som er relativt standard for slike fond. Vi har ikke sett et eneste fond enda i Børsbrevet som anbefaler noe annet enn dette. Fondet har en risikoprofil på 4/7, noe som tilsvarer en middels risiko. VanEcks ETF har til sammenligning en risikoprofil på 5/7, noe som også vises i ETFens utvikling med store svingninger.

Kostnadene til både DNB Nuclear Energy og VanEck Uranium and Nuclear Technologies er moderate. DNB NE har en totalkostnad på 0,35% hos Nordnet og 0,34% hos DNB. VanEcks ETF har en totalkostnad på 0,55% hos Nordnet.

Ingen av dem er aktivt forvaltet, noe som visses i prisingen av fondene som må anses som moderate.

Børsbrevets vurdering

DNB Nuclear Energy representerer den nye bølgen av sektorbaserte fond som DNB har lansert de siste årene. Fondet har en lav pris som følge av den passive forvaltningen. Vi i Børsbrevet har troen på at kjernekraft er og vil fortsette å være en fremtidig nøkkelspiller i en verden på utkikk etter energikilder. Det faktum at kjernekraftanlegg kan produsere de store mengdene energi som de gjør og operere såpass «enkelt», viser at dette er en bærekraftig løsning.

Vi tror at sektoren generelt har mere å gå på. Den økende politiske viljen i flere land, spesielt i Europa, forteller oss at investeringene i sektoren vil øke i årene som kommer. Dette vil reflekteres på selskapenes inntjening og sektorens totale verdi. Derfor tror vi per nå at sektoren er en god investering i årene som kommer, men dette krever at den politiske viljen blir formalisert gjennom konsesjoner og «skin in the game» via bistand. Skulle investeringene utebli eller la vente på seg av geopolitiske eller andre grunner, vil dette resultere i en skarp nedside per dagens prisnivå. Mye vekst er allerede priset inn i de enkelte selskapene, men sektoren representerer på ingen måte noen «ekstrem prising». Fondets største posisjoner har en P/E under 30, som er høyt – men ikke skremmende. Fondets tredje største posisjon, Cameco, representerer et selskap med høy verdsettelse med en P/E på 97,14. (Price to earnings)

Hvorvidt DNB Nuclear Energy er fondet du skal investere i eller ikke, skal ikke vi i børsbrevet avgjøre. Det vi derimot skal opplyse om er at fondet gir deg eksponeringen du ønsker, dersom du har troen på kjernekraft i årene som kommer. Det finnes riktignok andre alternativer, men disse har vist seg å være mer volatile enn hva DNB Nuclear Energy er. Vi ønsker likevel å gi en anmodning om at bransjefond generelt ikke bør være fondene du plasserer majoriteten av sparepengene dine i, men heller en konsentrert del hvor man er innstilt på at det kan bli tap. Disse fondene er svært avhengige av enkelte faktorer og kan dermed falle mye om faktorene svikter.

(Reklame)

With AdQuick, executing Out Of Home campaigns is as easy as running digital ads. Plan, deploy, and measure your real-world advertising effortlessly — so your team can scale campaigns and maximize impact without the headaches.

Visit AdQuick.com

🚀SpaceX på børs, men til hvor mye sa du? – Et dypdykk i SpaceX før børsnotering

Onsdag kom også det 277 sider lange prospektet til SpaceX (Space Exploration Technologies Corp.), som sikter mot en børsnotering i løpet av juni. 38 av prospektets sider var dedikert til risikofaktorer.

Prospektet inneholder informasjon om selskapet, finansielle data, informasjon om Elon Musks kontrollerende eierandel og mer. Prospektet inneholder en omfattende analyse av risikoene knyttet til selskapets prosjekter.

Selskapet består av tre hovedpilarer: Space (Oppskytingstjenester av raketter), Connectivity (Satellittbredbånd gjennom Starlink) og AI (xAI og kunstig intelligens). De forteller videre om sin visjon ved å gjøre menneskeheten «multiplanetary» ved å revolusjonere tilgangen til verdensrommet.

Space

Utgjør fundamentet for SpaceXs virksomhet, segmentet inkluderer design, produksjon, oppskyting og gjenbruk av avanserte raketter og romfartøy. Naturlige komponenter og fartøy å trekke frem her er Falcon 9 (Den første raskt gjenbrukbare raketten, brukt til å frakte mannskap, satellitter og last i bane rundt jorden). Falcon Heavy (En delvis gjenbrukbar «Heavy-lift» rakett designet for tyngre last). Dragon (romfartøy for last og mannskap, frakter astronauter og utsyr til og fra Den internasjonale romstasjonen (ISS). Starship (En neste-generasjons gjenbrukbar bærerakett under utvikling til å frakte mennesker og last mot månen, mars og lengre ut i verdensrommet).

Space-segmentet legger grunnlaget for selskapets andre deler og fungerer som SpaceX sin kjernevirksomhet.

Connectivity

Består primært av Starlink, dette er selskapets globale konstellasjon av satellitter i lav jordbane (LEO). Starlink leverer høyhastighets bredbånd med lav forsinkelse (latency). Per 31. mars 2026 består nettverket av 9 600 satellitter som leverer internett til over 10,3 millioner abonnenter i 164 land. Hovedtjenestene til Starlink er rettet mot privatkunder, små bedrifter, industrier som fly, maritim sektor, landtransport, bygg og anlegg i tillegg til landbruk. Robuste kommunikasjonstjenester tilbys også for offentlig sektor og humanitært arbeid. Segmentet genererte 11,387 milliarder dollar i omsetning i 2025. I 2025 hadde segmentet et driftsresultat på 4,423 milliarder dollar og en adjusted EBITDA på 7,168 milliarder dollar. I følge SpaceX er det totale markedet for segmentet Connectivity 1,6 billioner dollar ($870 mrd. for bredbånd og $740 mrd. for mobil).

AI

Representerer selskapets nyeste forretningsområde, formelt etablert etter oppkjøpet av xAI i februar 2026. SpaceX operer det de beskriver som verdens største datasenter for AI-trening. COLOSSUS og COLOSSUS 2. Dette er deres største datasentre lokalisert i Memphis og Southaven som leverer omtrent 1,0 gigawatt beregningskraft. Det som gjør dette segmentet såpass spennende og «dyrt» er visjonen om orbital AI-beregning. Dette vil i praksis si at de ønsker å ha operasjonelle datasentre i bane rundt jorden allerede i 2028. Selskap som Axiom, Starcloud, Lonestar og Google er utfordrere til dette. Gjennom en kontinuerlig energikilde i solen kan datasentrene operere fritt uten å bekymre seg for strømregningen.  

Grok er også SpaceXs eierskap, AI-modellen er designet for å være «truth-seeking», altså å jakte nådeløst på en objektiv sannhet basert på bevis og logikk. Modellen har integrasjon via plattformen X og en sanntidsstrøm på 350 millioner daglige innlegg for å sikre oppdatert kunnskap. Det som tidligere var Twitter, nå X, faller også under SpaceX. SpaceX ser på AI som sitt største markedspotensial med et totalt adresserbart marked på 26,5 billioner dollar, fordelt på infrastruktur, abonnenter, reklame og bedriftsapplikasjoner. I 2025 genererte AI-segmentet 3,201 milliarder dollar i inntekter, men kunne også vise til et driftsunderskudd på 6,355 milliarder dollar som følge av en høy CapEx. (massive investeringer i infrastruktur).

Finansielt

Inntekter og resultat

Det totale finansielle bildet for SpaceX per første kvartal 2026 viser et selskap i enorm vekst, men med et betydelige underskudd som følge av de store investeringene i infrastruktur, spesielt innenfor AI-segmentet. Oppkjøpet av xAI i februar 2026 gjør at resultatregnskapet og selskapets balanse er betydelig endret. Inntektene per Q1 2026 viser 4,694 milliarder dollar. For hele 2025 var omsetningen på 18,674 milliarder dollar. Selskapet hadde et driftstap på 1,943 milliarder dollar i første kvartal 2026. Netto underskuddet for kvartalet var 4,276 milliarder dollar. På tross av underskuddet i, leverte selskapet en positiv Adjusted EBITDA på 1,127 milliarder dollar Q1 2026.

Kontakter og likviditet

Kontantene til selskapet står i 15,852 milliarder dollar. De markedsbaserte verdipapirene i 7,823 milliarder dollar. Dette vil si at selskapet har tilgang til over 23,6 milliarder dollar i likvide midler per 31. mars 2026.

Gjeld og forpliktelser

SpaceX har betydelig gjeld, dette består hovedsakelig av refinansierte lån knyttet til oppkjøpene av X og xAI.

Total gjeld står i 29,132 milliarder dollar. SpaceX største lån er knyttet til brolån hentet februar 2026. Lånet er på 20,000 milliarder dollar og har et forfall i september 2027. Lånet ble brukt til å betale ned eksisterende gjeld i xAI og Corp. SpaceX har om lag 9,1 milliarder dollar i gjeld knyttet til andre ordninger, inkludert leasing av AI-infrastruktur fra Valor Equity Partners. Total gjeld står dermed i 30,265 milliarder dollar (netto etter fradrag for finansieringskostnader).

I Q1 2026 var Connectivity selskapets største inntektskilde med 3,257 milliarder dollar i omsetning. Space leverte 619 millioner dollar i inntekter, men leverte samtidig et driftstap på 662 millioner dollar. AI genererte 818 millioner dollar i inntekter, men hadde et driftstap på hele 2,469 milliarder dollar.

Risikofaktorer

Prospektets 38 sider dedikert til risikofaktorer forteller oss at dette er en investering med høy risiko og spekulasjon. Den mest kritiske faktoren handler om utviklingen og oppskaleringen av Starship ettersom SpaceXs vekststrategi belager seg på Starship (Starship er en «Super-heavy» rakett). Forsinkelser, svikt eller annet i utviklingen av Starship vil legge en direkte hindring i utrullingen av neste generasjons satellitter. Gjenbruken av disse rakettene er også en nøkkelfaktor, da kostnadene vil bli betydelig høyere enn planlagt om rakettene ikke oppnår full gjenbrukbarhet. Videre er selskapet avhengig av tillatelser fra myndighetene i USA og internasjonalt for å kunne skyte opp rakettene sine. Dette innebærer FAA-lisenser som omfatter oppskytings- og landingslisenser. Starlink er helt avhengig av tilgang til radiofrekvenser godkjent av FCC og internasjonale organer, noe som skaper en sentral risikofaktor med høy avhengighet - det finnes ingen garanti for at de får beholde eller fornye rettighetene de nå besitter i alle markeder.

AI-delen av selskapet har også en betydelig risiko ved seg. Lovverket for bruk av AI er i endring og opp for politisk debatt. Tidligere i år så vi Grok under hardt vært her til lands etter anklager om lite- til ingen grenser, når det kommer til redigering av bilder. Infrastrukturen til AI-segmentet krever enorme mengder strøm og AI-prosessorer (GPU), dette er både dyrt og utsatt for forsyningsforstyrrelser. Verdensrommet og spesielt satellittene i lav jordbane (LEO) øker risikoen for kollisjoner, i tillegg til dette er rommet generelt utsatt for ekstrem stråling, temperaturer og annet romavfall som kan føre til svikt i maskiner.

Gjeldsbyrden til SpaceX er også bekymringsverdig. Selskapet sitter på 29 milliarder dollar i gjeld (per mars 2026). SpaceX operer i flere segment som et kapitalkrevende som regelmessig krever massive investeringer for å være operasjonelle – og til slutt bli lønnsomme.

Eierskap

SpaceX vil listes på NASDAQ børsen under tickeren «SPCX». Selskapet vil kunne handles i flere klasser. Klasse A-aksjer gir én stemme per aksje og tilbys i det offentlige markedet. Deres Klasse B-aksjer gir ti stemmer per aksje og eies i hovedsak av Elon Musk og tidlige investorer. Klasse B-aksjer kan enkelt konverteres til Klasse A-aksjer, dette gjøres som regel automatisk ved salg. Dette vil si at likviditeten i aksjene ikke skilles mellom aksjeklassene.

Elon Musk sitter på en dominerende eierandel og utøver kontroll gjennom sin beholdning av Klasse B-aksjer. Før børsnoteringen har Musk 85,1% av samlet stemmemakt i selskapet og rett til å velge et flertall av styremedlemmene. Musk kan ifølge prospektet fjernes som CEO og styreleder dersom et flertall av Klasse B-aksjonærene stemmer for dette. Vi noterer oss videre at Antonio J. Garcias (Valor Equity Partners) sitter på 7,3% av Klasse A-aksjene før børsnotering, i tillegg har Loke Nosek (Gigafund) 32 millioner Klasse A-aksjer gjennom Nosek Capital.

SpaceX sikter mot en verdsettelse på opp mot $2 trillioner dollar for deres børsnotering. Skulle de få dette vil deres P/S- forhold (Price-to-sales) være omtrent 107 basert på regnskapet for 2025. Ser man på 2024 regnskapet hvor P/S forholdet var på ca. 142,7 – så er dette en bedring. Dette viser til at selskapet er i en enorm vekst, spørsmålet er og forblir om veksten allerede ved børsnotering er priset inn – eller om den skal enda høyere.

Hvorvidt SpaceX er en god investering eller ikke skal ikke Børsbrevet mene noe om. Vi ser imidlertid at det er noen store spørsmålstegn som dukker opp, når det gjelder verdsettelsen av selskapet. Vi tror likevel at selskapet vil se en enorm investeringsvilje blant investorene i de første handelsdagene. Ser vi tilbake på når Tesla hadde sin børsnotering i 2010, fikk aksjen et hopp på over 40% de første dagene. Aksjen mistet riktignok raskt momentum og innen tidlig 2011 var aksjen under prisen den ble tilbudt på ved deres IPO. Det er på ingen måte skrevet i stein at SpaceX vil møte samme skjebne, men den enorme «hypen» som florerer rundt selskapet må vurderes av hver enkelt investor. En «hype», forblir ikke det for evig.

Forbi selskapets tall og kommende aksjekurs, er SpaceX et meget solid vertikalt og horisontalt integrert selskap. Gjennom deres revolusjonerende teknologi har de allerede satt en ny standard for romfartsindustrien. Tesen i veksten til SpaceX baserer seg på tre emner: økende vekst i det profitable Starlink segmentet, betydelig billigere rakettoppskytninger og hvorvidt fremtiden til AI- ligger i verdensrommet. Selskapet kommer også med løsninger på et fremvoksende problem rundt datasentrenes energiforbruk – noe som vil holde seg relevant i all overskuelig fremtid. Vi i Børsbrevet tror børsnoteringen SpaceX vil bli gjennomført til verdsettelsen de sikter mot. Vi oppfordrer til en grundig egenvurdering av selskapet om du skal investere eller tegne aksjer.

Det var alt for denne gang, takk for at du har fulgt Børsbrevet.

Med vennlig hilsen,
Henrik, Børsbrevet

Ikke abonnent? Du kan gratis abonnere her, gratis: